Ulike syn på Paul Ryans budsjett, og om kursen videre

-

Paul Ryan og republikanernes budsjettforslag for 2013 kommer til å bli et hett diskusjonstema i høstens valgkamp. Romney omfavner Ryan helhjertet, mens Obama ikke sparer på noe i sine angrep.

President Barack Obama snakker med Paul Ryan under et TV-sendt møte om presidentens helsereform. Blair House, Washington, D.C., 25. februar, 2010.(Official White House Photo by Pete Souza)

Kongressrepresentant Paul Ryans (R-WI, 1. distrikt) budsjettforslag har blitt kraftig kritisert på grunn av betydelige skattelettelser og store kutt som vil ramme svakere grupper. President Barack Obama beskrev det på følgende måte:

”Det er en trojansk hest forkledd som en plan for å kutte budsjettunderskuddet, … Det er sosialdarwinisme gjemt bak et tynt slør.”

Økonomen Paul Krugman anklager på sin side Ryan for å mangle empati.

Wall Street Journal’s Daniel Henninger, derimot, forsvarer Ryan og refererer i sin kommentarartikkel til et viktig utsagn av kongressmannen, i et intervju med Christian Broadcast Network (CBN), som forklarer hans syn på ansvaret for de fattige.

Ryan peker på at hans katolske tro har gitt ham grunnverdien at enkeltmenneskets rolle er viktig i å bekjempe fattigdom og i å hindre varig avhengighet av velferd. Folk må ta ansvar både for eget liv og å hjelpe naboen, slik det i stor grad var i USA før the New Deal på 1930-tallet. Det er verdt å gjengi en lengre del av Ryans svar til CBNs David Brody:

«To me, the principle of subsidiarity . . . meaning government closest to the people governs best . . . where we, through our civic organizations, through our churches, through our charities, through all of our different groups where we interact with people as a community, that’s how we advance the common good. By not having big government crowd out civic society, but by having enough space in our communities so that we can interact with each other, and take care of people who are down and out in our communities.

«Those principles are very, very important, and the preferential option for the poor, which is one of the primary tenants of Catholic social teaching, means don’t keep people poor, don’t make people dependent on government so that they stay stuck at their station in life. Help people get out of poverty out onto a life of independence.»

Den ideologiske debatten om personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker versus føderalt og statlig ansvar, er bare såvidt begynt.