Arbeidsledighet og gjenvalg

Den berømte køen av arbeids­le­dige fra de kon­ser­va­tive i Stor­bri­tan­nias «Labor Isn’t Wor­king» reklame­kam­panje. Romney bruker samme kø i sin «Obama Isn’t Wor­king» kampanje.

Pre­si­dent Barack Obama søker gjen­valg, og i årets tredje måned lå arbeids­le­dig­heten på 8,2 %, det laveste nivået siden januar 2009. Men hva er egentlig sam­men­hengen mellom arbeids­le­dighet og gjenvalg?

Selv om arbeids­le­dig­heten gikk litt ned, inn­e­holder jobb­tal­lene fra mars ille­vars­lende tegn. Det ble skapt 120,000 nye jobber, den sva­keste økningen siden oktober, og langt dår­li­gere enn det ana­ly­ti­kere hadde regnet med på forhånd.

Med det som bak­teppe: Arbeids­le­dig­heten i valg­året knyttes gjerne til pre­si­denter som søker gjen­valg, og det er sant at en pre­si­dent ikke har vunnet gjen­valg i nyere tid med en arbeids­le­dighet høyere enn 7,3 % (i 1984). Men de abso­lutte tal­lene sier oss lite alene, og et vik­ti­gere moment er om pre­si­denten kan vise til fram­gang eller ei. Føler vel­gerne at økono­mien er på rett vei?

Nedenfor ser du en graf over arbeids­le­dig­heten i USA fra januar 2005, starten på George W. Bush sin andre periode, og mars 2012.

Over­sikten viser klart de kata­stro­fale føl­gende av finans­krisen som Obama fikk rett i fanget da han tok over etter Bush. Men de viser også fare­tru­ende høye tall for en pre­si­dent som søker gjen­valg. Tal­lene viser imid­lertid tegn til bed­ring, og nedgang.

I perioden mellom 1980 (starten på pri­mær­valg­sys­temet slik vi kjenner det i dag) og 2008 vant den sit­tende pre­si­denten i  60 % av til­fel­lene (Reagan 84, Clinton 96, Bush 04). Jimmy Carter tapte i 1980, og George H.W. Bush tapte i 1992. Pre­si­den­tene som tapte ble begge utfordret av en av sine egne i pri­mær­val­gene, noe Obama har sluppet.

Men kunne pre­si­denten som stilte til gjen­valg vise til fram­gang i arbeids­le­dig­hets­tal­lene i valg­året? (Jeg regner her til og med oktober, ettersom novem­ber­tal­lene først ble sluppet etter valget).

Reagan kunne det i 1984, med en ned­gang på 1 %:

Det samme gjaldt Bill Clinton i 1996 (ned­gang på 0,4 %):

Og George W. Bush i 2004 (ned­gang på 0,3 %):

Men Jimmy Carter var ikke så heldig i 1980, med en opp­gang på 1,5 %:

George H.W. Bush så en opp­gang på 0,3 % i 1992, og Bill Cin­tons (og James Car­villes) stra­tegi tok utgangs­punkt i føl­gende mantra: «It’s the eco­nomy, stupid!»

Og hvordan ligger Obama an så langt i 2012 (-0,1 %)?

Hva slags vekt skal en til­legge disse eksemp­lene? Ikke stort. Men det finnes få våpen i arse­nalet til en som utfordrer en sit­tende pre­si­dent som er bedre enn en arbeids­le­dighet som beveger seg oppover.