Fra grasrota til Super PAC

Barack Obama like før han ble sverget inn som USAs 43. president. Foto: Offi­cial White House photo by Pete Souza.

Det var en gras­rot­kam­panje som fikk Barack Obama valgt, vil en Super PAC få pre­si­denten gjenvalgt? 

En Poli­tical Action Com­mitee (PAC) er en orga­ni­sa­sjon som gjen­nom­fører en kam­panje enten for eller mot en poli­tisk kan­didat, poli­tisk sak eller poli­tisk lov­giv­ning. Mel­lom­valget i 2010 mar­kerte evo­lu­sjonen av en ny PAC, som fikk navnet Super PAC. Frem­veksten skyldes Citizens United v. Federal Election Com­mis­sion, en høy­este­rettsdom fra 2010. Kjen­nelsen gjorde at fag­for­eninger, orga­ni­sa­sjoner og sel­skaper kan gi ube­grenset med økono­misk støtte til en PAC. På mange måter hevdet kjen­nelsen at penger er ytrings­frihet og dommen banet vei for det vi i dag kjenner som Super PACs.

Frem­veksten av Super PACs har blitt tydelig under nomi­na­sjons­valget for det repub­li­kanske par­tiet, og ingen kan­didat har hatt mer nytte av en Super PAC en Mitt Romney. Restour Our Future, som er en Romney-affiliert Super PAC, har brukt titalls mil­lioner av dollar og har teppe­bombet flere stater med negativ TV-reklame rettet mot andre pre­si­dent­kan­di­dater. Newt Gingrich har fått kjenne på dette ikke en, men to ganger. Første gang før cau­cu­s­valget i Iowa, og andre gang før pri­mær­valget i Flo­rida, selv om de nega­tive rekla­mene også har blitt vist i andre stater. Resul­tatet ble det samme begge gan­gene, Newt Gingrichs opp­slut­ning raste og Mitt Rom­neys opp­slut­ning økte.

Inntil nylig har pre­si­dent Obama vært svært kri­tisk og brukt sterke ord som at Super PACs er en fare for det ame­ri­kanske demo­kra­tiet, men nylig skiftet pre­si­denten mening, en såkalt flip-flop, som er beteg­nelsen som brukes i ame­ri­kansk poli­tikk. Obama-kampanjen hevdet at pre­si­denten fort­satt er mot­stander av Super PACs, men at alle må kjempe med samme virke­midler på den poli­tiske slagmarken.

Super flip-floppen fra pre­si­dent Obama vil gi kam­panjen, som alle­rede har samlet inn flere hundre mil­lioner kroner, mer økono­misk støtte og øke sjan­sene for gjen­valg. Hollywoold-eliten vil gi mil­lioner av dollar til Super PACene som støtter den sit­tende pre­si­denten, og komi­keren og akti­visten Bill Maher gav nylig 1 milion dollar til Super PACen Priori­ties USA, Obama-leirens ver­sjon av Rom­neys Restore Our Future.

Uan­sett hvilken hold­ning man har til Super PACs, så er de nå en rea­litet i ame­ri­kansk poli­tikk som man ikke kan igno­rere. Man vinner ikke valg uten penger. Man blir aldri valgt til Kon­gressen eller som ver­dens mek­tigste person hvis man ikke har samlet inn store summer. Akkurat slik det har hjulpet Mitt Romney til en klar ledelse i den repub­li­kanske nomi­na­sjons­kampen, vil det hjelpe pre­si­dent Obama i kampen om Det hvite hus. Super flip-floppen er poli­tisk kynisme til ytter­punktet og det blir mer og mer klart at pre­si­dent Obama vil gjøre alt for å bli gjen­valgt for en andre periode. Det minner mest om poli­ti­keren Bill Clinton og ikke idea­listen Jimmy Carter. Først­nevnte vant gjen­valg klart i 1996 mot Bob Dole, sist­nevnte tapte gjen­valg klart mot Ronald Reagan i 1980.

Steinar Ottesen er redaktør for PolitiskeNyheter.no og skriver spalten On Mes­sage for amerikanskpolitikk.no.