Verdensdiplomaten

Hillary Clinton og Pre­si­dent Barack Obama i Det ovale kontor 21. januar 2009. Foto: Offi­cial White House Photo by Pete Souza.

Etter det bitre tapet i nomi­na­sjons­kampen mot Barack Obama, har Hillary Rodham Clinton blitt ver­dens­di­plo­maten, og den store poli­tiske stjernen i Obama-administrasjonen.

Bill og Hillary for­ventet å vinne den demo­kra­tiske nomi­na­sjons­kampen, og der­etter pre­si­dent­valget den 4. november 2008. Hillary Clinton skulle bli USAs første kvin­ne­lige pre­si­dent, og Bill ville fått fire nye år i Det hvite hus. Men slik gikk det ikke, og noe uventet ble Hillary Clinton spurt av Barack Obama om å bli hans uten­riks­mi­nister, og like over­ras­kende svarte hun ja. Da Obama besøkte  Uten­riks­de­par­te­mentet på Clin­tons andre dag på jobben, beskrev han den ferske uten­riks­mi­nis­teren «som en tidlig gave» til depar­te­mentet. Dermed var de to tid­li­gere riva­lene på samme lag, og de er nå et «Team of Rivals.»

Hillary Clin­tons popu­la­ritet har steget i løpet av hennes tid i Obama-administrasjonen (jf. denne Gal­lup­må­lingen fra mars ifjor, og denne Bloom­berg­må­lingen fra sep­tember), og hun er respek­tert. Clinton har gjort Uten­riks­de­part­mentet til sitt eget, delvis med sin egen agenda, og dok­trinen «Smart Power» har blitt man­traet for ver­dens­di­plo­maten. Alle poli­tiske verktøy skal være et alter­nativ i enhver uten­riks­po­li­tisk kon­flikt eller situa­sjon, verk­tøyene kan være diplo­mati, økono­miske sank­sjoner, poli­tisk press, mili­tære ope­ra­sjoner eller juri­diske virkemidler. 

Det var for­ventet at det kunne bli kon­flikter mellom de tid­li­gere riva­lene etter den lange og delvis bitre nomi­na­sjons­kampen i 2007-2008, men dette har ikke skjedd – ialle­fall ikke offentlig. Det er gjen­sidig respekt, og sam­ar­beidet ser ut til å ha fun­gert nesten opti­malt. Bill Clinton har også på en merk­verdig måte klart å holde seg i bakgrunnen.

Hillary Rodham Clinton har ved flere anled­ninger uttalt at hun kommer til å være uten­riks­mi­nister i én periode, og at hun der­etter vil ha et roli­gere liv etter to tiår på den nasjo­nale poli­tiske scenen. Dette kan meget godt være riktig, men noe sier meg at dette ikke er tilfellet.

Det er et pre­si­dent­valg i 2016, og Hillary Clinton vil være rundt samme alder som Ronald Reagan (1980) og John McCain (2008) da de stilte som pre­si­dent­kan­di­dater. Det første sig­nalet får vi under mel­lom­valget i 2014, og dersom hun gjen­nom­fører valg­kamp rundt om i Ame­rika er det et klart tegn på at hun stiller. Mest sann­synlig vil hun også skrive en bok, og dersom den blir utgitt i 2014 er det tegn nummer to. Vil Hillary og Bill klare å si nei til even­tu­elle fire eller åtte nye år i Det hvite hus? Bill Clinton er klar for det siste kapit­telet i hans poli­tiske liv, om Hillary Clinton er det samme, vil tiden vise.


Steinar Ottesen er redaktør for PolitiskeNyheter.no og skriver spalten On Mes­sage for amerikanskpolitikk.no.

Stikkord: , ,

Washington Post

Politico

Wall Street Journal

Twitter Facebook RSS
AmerikanskPolitikk.no