Mer

    Bachmanns familieverdier

    Michele Bachmann, den norsk-ættede kongresskvinnen fra Minnesota, driver valgkamp i Dakota City, Iowa, 9. august 2011. Foto: Are Tågvold Flaten / amerikanskpolitikk.no.

    Michele Bachmann kan ikke akkurat kalles noen storfavoritt til å bli Det republikanske partiets presidentkandidat, men kandidaturet hennes er likevel et interessant case i hvordan deler av partiets velgerbase tenker om kvinners rolle i familie og samfunn.


    GJESTEINNLEGG av Hilde Løvdal, Nord-Amerikaviter som forsker på den evangeliske «family values»-bevegelsen.


    Storparten av konservative kristne har regnet seg som tradisjonelle og ser feminisme som et fremmedelement i den amerikanske kulturen. Konservative kristne kvinner har lenge vært aktive på grasrota – og noen har også hatt framtredende roller, som den katolske Phyllis Schlafly og den evangeliske Beverly LaHaye. Schlafly og LaHaye erklærte seg som svorne antifeminister.

    Michele Bachmann uttaler seg som mor og understreker fundamentale forskjeller på menn og kvinner. På den måten gjenspeiler hun et fundamentalt syn på kjønn og familie som sier at Gud har nedfelt spesielle styrker og svakheter i menn og kvinner som utruster de til ulike roller i familie og samfunn.

    Kort sagt: Kvinnen skal underordne seg mannen.

    Det er derfor ikke uventet at spørsmålet om President Bachmann vil underordne seg mannen sin kommer opp. Vil hun som president følge mannens råd – slik hun gjorde da han overtalte henne til å studere juss? Til dette svarte Bachmann at hun mener ”submission” betyr respekt og at de praktiserer ”mutual submission” i stedet for ”wifely submission.” Med denne vendingen gjenspeiler Bachmann en trend som en håndfull sosiologer har bemerket – at det er en forholdsvis egalitær praksis under de konservative familieverdiene. Se for eksempel Judith Stacey, Sally K. Gallagher og John P. Bartkowski.

    De siste årene har konservative kristne kvinner begynt å snakke som feminister – for eksempel om kvinners rett til å delta i politikk. Der mange unge kvinner som tar for gitt at de er likestilt og kvier seg for å bruke ”the F-word,” har konservative kvinner begynt å definere seg som feminister.

    Sarah Palin, for eksempel, erklærte seg selv som feminist, men som en annen type feminist enn de intellektuelle Østkyst-kvinnene uten kontakt med Det virkelige USA. Palin var både kristen og feminist.

    Som Marie Griffith skrev i Huffington Post i sommer, så er den kristne feminismen som Palin sverger til, langt fra den kristne feminismen som oppsto på 1970-tallet, den politisk progressive bevegelsen som først begynte å snakke om ”mutual submission.”

    Bachmann spiller på både arven fra tidligere kvinnelige aktivister og den nyere måten å forstå kjønn på. Bachmann har såvidt meg bekjent ikke definert seg som feminist, men hun påkaller kvinners rett og plikt til å delta politisk – og gir litt blandede signaler hvorvidt hun mener kvinner blir diskriminert eller ikke.

    ”Det er på tide at en mor kommer inn i Det hvite hus,” uttalte hun denne uken i et intervju med magasinet Christianity Today.

    Kvinner kan ha alt – familie og karriere – men ikke samtidig, understreket hun. Og framfor alt – hun kunne ikke blitt politiker uten en ”godly husband” som støtter hennes ønske om en politisk karriere.

    Det har også vært en vending i teologiske kretser.

    I 2008 gikk the Council on Biblical Manhood and Womanhood (en organisasjon som har levert mye av det teologiske fundamentet for den kristne høyresidens teologi om kjønn og familie siden 1987) ut med en teologisk utgreing om hvordan man kunne kalle seg konservative kristen og samtidig støtte kandidaturet til Palin, en kvinne som kunne komme til å bli et lite hjerteinfarkt unna å bli USAs president.

    Kirke og familie på den ene siden, og stat på den andre siden, erklærte CBMW, representerer to ulike sfærer. Selv om kvinnen ble skapt til å underordne seg mannen, så er det ingen teologisk konflikt mellom det å være en god kristen kvinne og å søke politisk makt så lenge kjønnsrollene blir respektert på hjemmefronten.

    Hvordan alt dette vil se ut i praksis om (mot formodning) Bachmann skulle bli valgt, kan bare fremtiden vise.


    Hilde Løvdal er stipendiat ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. Løvdal er Nord-Amerikaviter og forsker på den evangeliske «family values»-bevegelsen.

    Hilde Løvdal Stephens
    Hilde Løvdal Stephens
    Nord-Amerikaviter som forsker på den evangeliske «family values»-bevegelsen. Doktorgrad fra UiO med avhandlingen ”Family Matters: James Dobson and Focus on the Family’s Message to American Evangelicals.”

    Les også