Den tiende TV-debatten i den republikanske nominasjonskampen er unnagjort. Åtte kandidater stod på scenen i South Carolina, temaet var utenrikspolitikk, og Mitt Romney framstod atter en gang som republikanernes naturlige valg. Og Newt Gingrich er den nye Herman Cain.
Front-runneren. Mitt Romney, den tidligere forretningsmannen, Massachusetts-guvernøren, og presidentkandidaten fra 2008, er favoritten til å vinne den republikanske nominasjonen i 2012. Han er tilbake på topp i Real Clear Politics sitt gjennomsnitt av meningsmålinger, og har for vane å gjøre det godt i TV-debattene. Det gjorde han også i den CBS News/National Journal-sponsede debatten fra Spartanburg, Sør-Carolina, og med utenrikspolitikk på plakaten – et tema som har vært betydelig mindre i fokus i år enn for fire år siden – angrep de andre kandidatene President Obama, og ikke Romney. Romney seilte dermed uskadet igjennom debatten, og dynamikken i nominasjonskampen er så å si uendret.
Ikke-Romney. Newt Gingrich, som er i medvind om dagen, ble utfordret til å angripe Romney. Den tidligere Speakeren, som har for vane å innta rollen som en slags mediekritiker i debattene, valgte isteden å gjøre et poeng av at han ikke ville angripe de andre kandidatene på scenen, ettersom poenget med øvelsen i følge Gingrich var å «snakke med det amerikanske folket om hvorfor hver og en av oss er bedre enn Barack Obama.»
Publikum i salen elsket det, og Gingrich bruker for tiden Ronald Reagans 11. bud «om at man ikke skal angripe en annen republikaner» for alt det er verdt. Den konservative mistroen til det de oppfatter som venstre-vridde og elitistiske mediene stikker dypt, og det vet Gingrich hvordan han kan utnytte til sin fordel.
Gingrich er i ferd med å gli inn i rollen som Herman Cain har hatt en stund, nemlig som «ikke-Romney» kandidaten. Cain har på sin side for lengst innrømmet at han ikke er noen stor utenrikspolitisk tenker (mer om det her, og her), og det beviste han flere ganger i løpet av debatten. Cain, som har vært i hardt vær i det siste på grunn av anklager om sex-trakassering mot flere kvinner på 1990-tallet, fikk ingen spørsmål om dette i debatten, og han fikk heller ikke muligheten til å snakke om 999-skatteplanen sin, som har blitt hans varemerke. Han begikk ingen store tabber, men han oste heller ikke «Commander in Chief», i en debatt som bar tittelen «The Commander-in-Chief debate.»
Det gjorde heller ikke Rick Perry, som skrev seg inn i historiebøkene i forrige uke med en av tidenes største debatt-tabber («Oops»). Han trengte ikke å gjøre stort for å prestere bedre enn han gjorde i Michigan, og det klarte han. Han leverte sin kanskje beste debattopptreden til nå, og i tillegg til å være selvironisk med tanke på jernteppet i forrige uke, fikk han god respons på sin uttalelse om å nullstille bistand til andre land for å se hvem som virkelig fortjener det (men hadde han kunne sagt det om igjen ville han nok ha inkludert et eget unntak for Israel, for sikkerhets skyld).
Hva med de andre? Ron Paul fikk blandet mottakelse for sitt syn på waterboarding ble buet av publikum for sin motstand mot tortur, og Jon Huntsman hadde kveldens verste slips. Rick Santorum maktet ikke å skille seg ut, og Michele Bachmann-leiren gjorde i etterkant av debatten sitt for at en feilsendt e-post kan skaffe henne noen sympatistemmer.
En mer detaljert gjennomgang av debatten leser du her (inkludert video av hele debatten).
Fun fact: Kun to av de åtte republikanske presidentkandidatene har bakgrunn i militæret, og begge er fra Texas: Ron Paul og Rick Perry.
PS: Her ser du Rick Perry, Ron Paul og Rick Santorum småprate litt før debatten. Perry virker som en artig kar.
