Mer

    Leading From Behind

    President Obama, laidback, på telefonen i Det ovale kontor. By The Official White House Photostream (P060809PS-0350) [Public domain], via Wikimedia Commons.

    President Obama har underlevert innenriks og overlevert utenriks, og han har vært en «Commander in Chief» av et annet kaliber enn de fleste hadde ventet seg etter idealismevalgkampen fra 2008 med slagordene «Hope and Change».

    Innenriks har President Obama hatt store politiske utfordringer, og den amerikanske økonomien sliter fortsatt etter finanskrisen i 2008-2009. Arbeidsledigheten ligger stabilt over 9 prosent, eiendomsmarkedet har ikke stabilisert seg, og helsereformen er på vei til Høyesterett. Men utenriks- og sikkerhetspolitisk har resultatene vært betydelige.

    Den største suksessen har vært i kampen mot terror. På 6 måneder har President Obama og den militære ledelsen fjernet Osama Bin Laden i Pakistan og Anwar al-Awlaki i Yemen, i tillegg til flere mellomledere i Al Qaida. Terrororganisasjonen har uten tvil blitt betydelig svekket under Obama-administrasjonen. Utnevnelsen av Leon Panetta som CIA-direktør, og deretter som forsvarsminister har vist seg å være et klokt valg av presidenten. Administrasjonen har klart å avverge flere terrorforsøk, og det har ikke vært et stort angrep på amerikansk jord siden 11. september 2001.

    Nylig erklærte President Obama at krigen i Irak nærmer seg sluttfasen og at alle amerikanske soldater skal trekkes ut av Irak innen utgangen av 2012. Obama blir dermed presidenten som offisielt avslutter den kontroversielle krigen i Irak. Samme uken ble Muammar Gaddafis død bekreftet, og krigen i Libya er i sluttfasen. President Obama og NATO klarte å fjerne en diktator på noen få måneder uten å ha amerikanske soldater på bakken. Er dette Obamas utenrikspolitiske doktrine – «Leading From Behind» – som en av Obamas rådgivere uttalte til The New Yorker? Dette var tilnærmingen under krigen i Libya, og den fungerte. Mange på høyresiden mener allikevel at det først og fremst er britene og franskmennene, og ikke Obama og amerikanerne, som skal krediteres for utfallet (noe Jon Stewart morer seg med). Det sitter veldig langt inne å gi Obama ros.

    Slik jeg ser det har det blitt et bedre samarbeidsklima i internasjonal politikk etter at Barack Obama ble president den 20. januar 2009. Forholdet til Europa og Kina er bedre enn under Bush-administrasjonen, og USAs anseelse i verden er forandret. Forholdet mellom Norge og USA er bedre enn på flere år, og nylig fikk Jens Stoltenberg besøke presidenten i Det hvite hus. Men krigen i Afghanistan ser fortsatt ut til å holde på en stund, og Israel-Palestina konflikten er like fastlåst som tidligere.

    Om dette samlet sett hjelper President Obama i kampen om å bli gjenvalgt som president er tvilsomt, for valget kommer mest sannsynlig til å handle om hvordan det står til med økonomien og arbeidsledigheten høsten 2012. Men Obamas triumfer har effektivt fjernet republikanerens argument om at presidenten er en svak «Commander in Chief», og at demokratene er svake på nasjonal sikkerhet. «Leading From Behind» har vært en utenrikspolitisk suksess.

    Les også