Høyesterett i Washington, D.C. Foto: UpstateNYer (Own work) [CC-BY-SA-3.0 (www.creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons.
President Obama og demokratene vant slaget om helsereformen i Kongressen, men kan tape krigen i Høyesterett. Obama-administrasjonen har nemlig bedt ”the Supremes” om å gå igjennom loven. Hva blir de politiske implikasjonene dersom Høyesterett finner helsereformen grunnlovsstridig?
50 millioner amerikanere hadde i 2010 ikke helseforsikring ifølge U.S. Census Bureau. I mars 2010 signerte president Obama helsereformen etter at den hadde vært igjennom Kongressens to kamre. Det ble karakterisert som en historisk seier for venstresiden i amerikansk politikk. Helsereformen var den største utvidelsen av det amerikanske helsesystemet siden Medicare og Medicaid (begge i 1965), og et steg nærmere universell helseforsikring. Reformen hadde imidlertid vært igjennom pølsemakeriet i Washington, og mange av venstresidens ideer hadde blitt ofret på kompromissets alter i løpet av prosessen.
I midten av forrige uke gikk det en formell anmodning fra Justisdepartementet til Høyesterett om å avklare om helsereformen er grunnlovsstridig eller ei. Presidenten vil ha en avklaring før innspurten av valgkampen. Dette kan være en av de smarteste avgjørelsene til Obama-administrasjonen, eller så kan det bli en politisk belastning som kan skade Obamas muligheter for gjenvalg. En sak som derimot er klar er at presidenten ikke er tjent med å bli knyttet til en lov som det fortsatt stilles spørsmålstegn ved om er grunnlovsstridig eller ei. Det beste utfallet for presidenten er at Høyesterett sier at loven ikke bryter grunnloven. Administrasjonen kan i så fall legge debatten om det juridiske aspektet ved helsereformen død, og man kan fokusere på andre politiske saker, som økonomien og sysselsetning. En annen faktor er at det lovlige aspektet av helsereformen blir avgjort før en republikansk president tar over i 2012, dersom President Obama ikke blir gjenvalgt.
Høyresiden i amerikansk politikk hevder loven er grunnlovsstridig på grunn av mandatet som krever at enkeltpersoner må kjøpe helseforsikring. Hvis Høyesterett finner denne delen av loven grunnlovsstridig bringer det helsereformen tilbake i søkelyset og den blir igjen satt på den politiske dagsorden. Debatten om den kontroversielle helsereformen kan spinne videre, og det kan bli en vinnersak for den republikanske presidentkandidaten. Høyresiden kan karakterisere President Obama som en svak leder som fører en politikk som er grunnlovsstridig, samtidig som de tegner et bilde av at liberale har hatt feil helsepolitikk hele tiden.
En presidentkandidat som ikke ønsker denne debatten under nominasjonskampen er tidligere guvernør i Massachusetts Mitt Romney. Romneys helseform som ble lov i 2006 var basert på privat universell helseforsikring. Obamacare er delvis basert på Romneycare, i alle fall slik Obama-administrasjonen spinner det (til Romneys store ergelse). Dette er en av de store svakhetene ved Romneys kandidatur for mange republikanere.
Avgjørelsen kommer til sommeren neste år, midt under kampen om å bli verdens mektigste person. Hvis Høyesterett finner helsereformen i tråd med grunnloven blir det juridiske aspektet lagt død, men den medfølgende debatten og nyhetsdekningen vil på nytt sette helsereformen på dagsorden. Obama kan i så fall minne basen om hva han faktisk har fått til i sin første periode. Hvis Høyesterett finner (deler av) helseformen grunnlovsstridig vil det imidlertid gjøre President Obamas gjenvalgskampanje enda vanskeligere. Et sentralt aspekt ved hans ettermæle som president vil strykes før han i det hele tatt har sittet fire år med makten.
Et siste moment som må trekkes fram er følgende: Obama-administrasjonen må være rimelig sikre på at de har sitt på det tørre, rent juridisk sett, for å spille denne gambiten. Med det sagt, så innebærer beslutningen at republikanerne kan legge enda litt ekstra vekt på behovet for konservative dommere, og for å velge en republikansk president som kan utnevne ”rettroende, konservative” Høyesterettsdommere. Det er en vinn-vinn-sak for republikanerne i valgkampøyemed.
PS: «Obamacare» er et begrep som gjerne brukes av motstandere av helsereformen. Obama har imidlertid begynt å benytte det på egenhånd, på sin egen måte: «By the way, I have no problem with folks saying Obama cares. I do care. If the other side wants to be the folks that don’t care, that’s fine with me.”
