Sarah Palin trives i rampelyset. Foto: Are Tågvold Flaten.
Mediefenomenet Sarah Palin er populær hos Tea Party-bevegelsen, uberegnelig og kontroversiell. Det konservative Amerika får ikke nok av guvernør Palin, men kaster hun seg inn i den republikanske nominasjonskampen?
Politisk rockestjerne. Sarah Palin har mange politiske attributer, noen gode, noen dårlige. Når John McCain valgte den daværende Alaska guvernøren som sin visepresidentkandidat i 2008 skapte det sjokkbølger i det politiske miljøet. Sjokket er over, men fenomenet Palin lever videre. Hun er en politisk rockestjerne og et velkjent navn i hele USA. Palin kan potensielt samle inn store pengesummer, noe som er essensielt for en presidentkampanje med reelle ambisjoner om å nå hele veien til Det hvite hus. Men all presse, er faktisk ikke alltid god presse.
Sarah Palin har it-faktoren alle presidentkandidater lengter etter. Glem Michele Bachmann, når sirkus Palin kommer til byen blir hun og de andre republikanske presidentkandidatene satt i skyggen. It-faktoren innebærer at man kan trekke store folkemengder hvor som helst og når som helst, mens media følger spent med på neste uttalelse. En politiker med it-faktoren kan for eksempel vinne over velgere i en nedlagt industrifabrikk i New Hampshire slik Bill Clinton gjorde i 1992, eller tale foran titusener av tilhengere og ha dem i sin hule hånd slik Barack Obama gjorde det gang på gang i 2008. Er man en politisk rockestjerne har man it-faktoren, og Palin har masse av den.
Fire nye år med Palinismen. Men har Sarah Palin jernviljen, det brennende engasjementet og kløkten som er nødvendig for å bli USAs neste president?
Jeg setter store spørsmålstegn ved om hun har disse egenskapene. Hva hvis hennes tilhengere bare er et verktøy for å fremme henne selv? Bruker Palin media, politikken og støttespillere for penger og berømmelse? Er det viktigste for Palin å fremme Palin? Dette kan være en av årsakene til at hun ikke har erklært sitt kandidatur enda. Hvis Palin venter lengst mulig med sin avgjørelse og samtidig hinter om et mulig kandidatur kan hun holde medias søkelys helt til den dagen hun tar avgjørelsen. Men tiden renner ut.
Hvis hun stiller vil mediedekningen eksplodere, men hva skjer hvis Palin stiller og ikke presterer under primærvalgene? Vil hennes politiske stjerne falle i kurs? Kan en mislykket presidentkampanje ruinere Palins it-faktor? Hva om Palins strategi er å vente lengst mulig med å annonsere at hun ikke stiller som kandidat, for deretter å støtte en annen kandidat med alt det innebærer av ny mediadekning? Når det er klart hvem som blir republikanerens presidentkandidat kan Palin igjen komme i søkelyset ved å komme med utspill om at hun kan være interessert i å stille som visepresidentkandidat, men hvem vil vel egentlig komme til å velge henne etter forrige forsøk? Palin vil uansett krydre valgkampen med uttalelser som gjør det klart at hun er en kraft man må regne med. Det kommer republikaneren som utfordrer Obama til å måtte ta hensyn til.
Dersom President Obama vinner gjenvalg den 6. november 2012 vil Palin fortsatt være en aktuell presidentkandidat i 2016. Vi vil få i så fall få fire nye år med Obama, og fire nye år med Palinismen. Min analyse bunner ut i at Sarah Palin ikke stiller som presidentkandidat. Svaret får vi i følge Palin selv innen utgangen av september.
