Andelen hvite amerikanere er synkende, behovet for immigrasjonsreform er økende, og spansk-amerikanere blir en avgjørende velgergruppe i 2012.

I følge folketellingen i 2000 fantes det 35,3 millioner spansk-amerikanere (heretter kalt hispanics) i USA, eller omlag 12,6 % av folketallet. Folketellingen fra 2010 viser at tallet nå er oppe i omlag 50,5 millioner, som gir en prosentandel på 16 %.

I 2004 stemte 5,1 millioner hispanics på demokratiske kandidater, mens 4,3 millioner stemte på republikanere. I 2008 stemte gruppen enda mer demokratisk: 7,8 millioner stemte på demokratene, mens 3,6 millioner stemte republikansk. Styrkeforholdet har altså gått fra +8,6 prosentpoeng (54,3 % – 45,7 %) i demokratenes favør i 2004, til +36,8 prosentpoeng i demokratenes favør i 2008 (68,4 % – 31,6 %)!

Dette innebærer, kort fortalt, at demokratene og Obama har en fordel overfor denne velgergruppen i 2012. Men kan de tas for gitt?

Et innlegg fra Paul Spickard (professor i historie ved University of California at Santa Barbara) i en paneldebatt på Litteraturhuset i Oslo på søndag (29. mai) gir en liten pekepinn. Temaet for Spickards innlegg var historiske holdninger til immigrasjon i USA, hvordan situasjonen er i dag, og hva som skal til å for fikse problemet.

Spickards innlegg bestod av seks hovedpunkter:

1. Det finnes folkegrupper i USA som mange ser på som mer fremmede og mindre amerikanske enn andre, uansett hvor lenge de har bodd i USA. Spickard trakk her fram meksikansk-amerikanere, muslimsk-amerikanere og asiatisk-amerikanere (navnene gjør seg definitivt bedre på engelsk).

2. Det har alltid eksistert en anti-immigrasjons bevegelse i USA, fra Benjamin Franklin, til Pat Buchanan og Tom Tancredo. Mange ser rett og slett den amerikanske smeltedigelen som noe truende.

3. Det finnes samtidig en lang tradisjon med å ønske immigranter velkommen, og med å se den amerikansk smeltedigelen som et glansbilde. Spickard trakk her fram uttalelser fra George Washington, Harry Truman og Ronald Reagan, og sistnevntes uttalelser ble brukt for å demonstrere hvor langt til høyre det republikanske partiet anno 2011 ligger sammenlignet med partiet under Reagan. «Reagan ville ikke ha blitt akseptert av republikanerne i 2011!»

4. I følge Spickard er det er derimot anti-immigrasjons kreftene og fremmedfiendligheten som har vind i seilene i dagens Amerika. Og det virker ikke som det finnes en motrøst mot disse strømningene. President Obama har latt seg påvirke: Han har blant annet doblet antallet deporatsjoner sammenlignet med sin forgjenger. Moderate stemmer i Det republikanske partiet, slik som senatorene John McCain (R-AZ) og Lindsey Graham (R-SC), snakket tidligere om behovet for immigrasjonsreform, men nå har begge snudd, og beveget seg mot høyre.

5. Anti-immigrasjons bevegelsen har oppnådd resultater. Mange steder straffes nå arbeidsgivere som ansetter ulovlige innvandrere, og siden opprettelsen i 2006 har muren/gjerdet på grensa mot Mexico blitt utvidet.

6. President Obama må gjenvelges for at USA skal få en (rettferdig) immigrasjonsreform. Veien til en immigrasjonsreform går via retorikk om sikre grenser, tilgang på billig arbeidskraft, og en vei til statsborgerskap for de som nå oppholder seg ulovlig i USA. Spickard mener det kun er Obama som gjøre dette.

Hvorfor gjenvelge presidenten som har doblet antallet deportasjoner?

Etter paneldebatten, på vei inn til mottakelsen hos den amerikanske ambassadøren, ba jeg Spickard forklare meg hvorfor han er overbevist om at det er Obama som sitter med den beste løsningen, ettersom Spickard selv påpekte at det er Obama som har doblet antallet deportasjoner sammenlignet med sin forgjenger.

Svaret:

Obama må finte til høyre før han kan gå til venstre. Republikanerne vil aldri ta tak i denne saken, og det er ingen som kommer til å utfordre Obama fra venstre. Det er dermed Obama og demokratene som må ta steget.

Gitt det amerikanske topartisystemet har folket i realiteten to blokker å velge imellom, og Spickard mener altså at en fornuftig immigrasjonsreform beror på gjenvalg av Obama.

Men tør Obama ta tak i dette fram mot valget i 2012? Har han mer å tape enn han kan vinne på å ta fatt på dette betente problemet? Vil hispanics stemme på republikanerne dersom Obama ikke gjør noe?

Tvilsomt. Venstresiden, og hispanics, må dermed vente til en eventuell andre presidentperiode for å se om Obama holder det han lenge har lovet: Nemlig at The Dream Act skal underskrives.

1 kommentar

  1. Det her hørtes ikke så veldig faglig tungt og mer som grums fra venstresiden.

    Først av alt så er det ingenting som tyder på at latinos vil være avgjørende, de har i alle valgene fra 2004 og til og med fjorårets valg stått for 8% av velgermassen. Det går kanskje opp til 9% i 2012, men det er en myte at det kommer en plutselig bølge med lations som vil gi demokratene evig makt om ikke republikanerne går til venstre. Og valget i 2010, hvor to av de nye stjernene hos republikanerne er latinos (Senator Rubio og Guvernør Martinez), viser at det ikke er noen grunn til å tro at demokratene vil eie den her gruppen i valgene som kommer.

    Når det gjelder reform så er det vanskelig å vite hva han konkret forventer seg, om han tror at dream act vil gå igjennom eller at demokratene vil gjøre det til valgkamptema så er det urealistisk. En arbeidsledighet som igjen er over 9-tallet gjør at enhver reform må føre til en mye strengere innvandringspolitikk og at det blir helt andre konsekvenser ved å ansette ulovlige innvandrere. Det er mulig det vil koste endel stemmer blant latinos, men blant arbeiderklassen som Obama er helt avhengig av å vinne over etter tapet i 2010 er det en yppelig valgkampsak. Om han ligger dårlig an til gjenvalg om et år så se for deg en kraftig høyredreining fra Obama i det her spørsmålet, det kan være billetten hans til en ny periode i det hvite hus.

    Det er urealistisk å tro at republikanerne vil tape representantenes hus, og om de gjør det så vil det føre til at de som blir valgt inn er moderate demokrater som neppe vil stemme for en progressiv immigrasjonsreform. I tillegg ligger alt til rette for at det vil være nok konservative republikanere i senatet til å hindre at en slik reform vil bli behandlet.

    • Spickard mente ikke at demokratene vil gjøre dream act til et valgkamptema i 2012, men han var overbevist om at det kommer – dersom Obama får en ny periode. Venstresiden, som Spickard definitvt sokner til, har ingen andre steder å gå (nå snakker vi presidentvalget).

      Dette innebærer, som du påpeker, at Obama har råd til en høyredreining dersom han har behov for det. Spickard avskrev dette med «he fakes to the right, so he can move to the left.»

      Når det gjelder Obamas immigration pitch og mulighetene for fokus på dream act i 2012, ta en titt på talen hans i El Paso, Texas den 10. mai: http://www.youtube.com/watch?v=8V_7ubnBv7c&feature=related «We need to pass the Dream Act.»

      Den konservative karikaturtegneren Eric Allies reaksjon var artig:
      http://townhall.com/political-cartoons/ericallie/2011/05/11/87659