Mitch Daniels holder seg på sidelinja i 2012. Foto: AP.
Mitch Daniels (62), som er inne i sin andre og siste periode som guvernør av Indiana, sendte i natt ut en e-post til sine nærmeste støttespillere med beskjeden om at han ikke kommer til å stille som presidentkandidat i 2012 (min utheving):
«The counsel and encouragement I received from important citizens like you caused me to think very deeply about becoming a national candidate. In the end, I was able to resolve every competing consideration but one, but that, the interests and wishes of my family, is the most important consideration of all. If I have disappointed you, I will always be sorry…If you feel that this was a non-courageous or unpatriotic decision, I understand and will not attempt to persuade you otherwise. I only hope that you will accept my sincerity in the judgment I reached.»
Daniels var en favoritt blant det republikanske etablissementet. Han var President George W. Bushs OMB-direktør i 2001–2003, og har i tiden som guvernør av Indiana levd opp til kallenavnet «The Blade.» Sommeren 2010 uttalte han at man i 2012 burde ha en våpenhvile i den såkalte kulturkrigen, og heller fokusere på økonomien (mer om det her). Sosialkonservative rev seg i håret mens skikkelser som de konservative kommentatorene George Will og David Brooks fikk stjerner i øynene. Will har omtalt Daniels som «the thinking man’s Marlon Brando», og Brooks skrev i slutten av februar en spalte med tittelen «Run, Mitch, Run!«
Slik gikk det altså ikke. Med Daniels ute kommer Texas guvernør Rick Perry, New Jersey guvernør Chris Christie og tidligere Florida guvernør Jeb Bush til å føle et økt press for å stille. Jo færre kandidater, desto mer sannsynlig blir det også at Sarah Palin hopper i det. Michele Bachmann beveger seg også tilsynelatende nærmere et presidentkandidatur, og Herman Cain annonserte sitt kandidatur i går.
Av de som allerede har sent klare signaler om at de er med, er det Mitt Romney, Tim Pawlenty, og til en viss grad Jon Huntsman (som ikke har kommet like langt i sin organisering) som kan smile bredest. I likhet med Daniels omfavnes disse tre av det republikanske etablissementet, som gang på gang har vist seg å være en av de viktigste «velgergruppene» i republikanske nominasjonskamper.
Felles for alle de som fortsatt ser en president i speilet om morgenen er følgende: Med færre og færre på banen (ingen Barbour, ingen Huckabee, ingen Daniels) framstår veien til nominasjonen som mer framkommelig, og egoene styrkes.
Uten Daniels stiger også anti-Romney kandidaten i kurs, men hvem blir dette? Jeg setter en liten knapp på Tim Pawlenty i det lange løp.
For mer om hva Daniels’ exit betyr for den republikanske nominasjonskampen anbefales Jan Arild Snoen borte hos Minerva.
