Newt Gingrich har annonsert sitt presidentkandidatur

Newt Gingrich (67), tid­li­gere Speaker of the House og Bill Clin­tons nemesis på midten av 1990-tallet, stiller som repub­li­kansk pre­si­dent­kan­didat drøye 12 år etter at han forlot Kon­gressen. Tid­li­gere i dag snakket jeg om Gingrich og hans pre­si­dent­am­bi­sjoner i «Banden» på NRK P3. Inn­slaget hører du her: Good Newt eller Bad Newt? Intervju på Banden 11. mai 2011

Høsten 2012 vil Gingrich være like gammel som Ronald Reagan var da han vant pre­si­dent­valget i 1980. Veien til nomi­na­sjonen er imid­lertid lang. Alle­rede før han ga seg som folke­valgt for Geor­gias 6. dis­trikt hadde han vært gift og skilt og gift på ny, og i 2000 kom det en ny skils­misse, og et nytt ekte­skap. Mens han bedro sin tid­li­gere kone med sin nåvæ­rende kone Cal­lista angrep han for øvrig Pre­si­dent Clinton for sitt for­hold til Monica Lewinsky.

Hva så? Vel, Gingrich må over­be­vise moral­kon­ser­va­tive vel­gere dersom han skal vinne den repub­li­kanske nomi­na­sjonen. I mars 2009 kon­ver­terte Gingrich til kato­li­sismen (kona er kato­likk), den største reli­giøse deno­mi­na­sjonen i USA. Wash­ington Posts Susan Jacoby, som skriver om poli­tikk og reli­gion, omtaler utro­skapet og nyre­li­giø­si­teten på føl­gende måte:

“While it is true that the sacra­ment of penance pro­vides devout Cat­h­o­lics with a clean slate and a man­date to start over again on the path to heaven, Ame­rican elections do not take place under the seal of the confessional.”

Mens moral­spørsmål ikke var en fanesak for Gingrich som folke­valgt, har den nykon­ver­terte kato­likken gradvis endret til­nær­ming. Han har fridd til sosial­kon­ser­va­tive  vel­gere en stund via opp­ret­telsen av Renewing Ame­rican Lea­dership, og har stadig vært å se i Iowa, første del­stat ut i nomin­as­sjons­kampen. Han har krøpet til korset hva gjelder hans feil­steg i pri­vat­livet, og i for­bin­delse med Iowa Faith and Freedom Forum i begyn­nelsen av mars  (mer om det om her) uttalte Ginrgrich føl­gende i et intervju med Chris­tian Broad­cast Networks David Brody (min uthevning):

«There’s no ques­tion at times of my life, parti­ally driven by how pas­sio­nately I felt about this country, that I worked far too hard and things hap­pened in my life that were not appro­priate. And what I can tell you is that when I did things that were wrong, I wasn’t trapped in situa­tion ethics, I was doing things that were wrong, and yet, I was doing them. I found that I felt com­pelled to seek God’s for­gi­ve­ness. Not God’s under­stan­ding, but God’s for­gi­ve­ness. I do believe in a for­gi­ving God. And I think most people, deep down in their hearts hope there’s a for­gi­ving God.»

Kost­bart.

Hvordan ligger han an på menings­må­lin­gene? Han ligger for øyeblikket på 5. plass på Real Clear Poli­tics’ menings­må­lings­gjen­nom­snitt med 7.7%, men det er enda tidlig, og det er fort­satt uvisst hvem av de poten­si­elle kan­di­da­tene som fak­tisk stiller. Vik­ti­gere enn disse tal­lene er det faktum at så å si alle vet hvem han er. Bak­siden er at mange av de som vet hvem han er mis­liker ham, og at det ikke er veldig stor entu­si­asme for Gingrich blant poten­si­elle repub­li­kanske pri­mær­valg­vel­gere (slik disse tal­lene fra Gallup vitner om). Som Jan Arild Snoen er inne på har heller ikke mar­kedet på Intrade (les mer om det her) rea­gert med særlig iver på Gingrich’ beslut­ning om å stille som presidentkandidat.

I match-up med Obama, som strengt tatt ikke betyr noe som helst såpass tidlig, gjør han det ster­kere enn Sarah Palin, Donald Trump, og Michele Bach­mann (jippi!), men sva­kere enn de andre (poten­si­elle) kan­di­da­tene som nevnes i oversikten.

Og for de som fort­satt skulle være i tvil, så er det fak­tisk offi­sielt. Newt Gingrich stiller som presidentkandidat:

PS: For de som stusser over at Gingrich bruker «win the future», som jo Pre­si­dent Obama bruker som sitt slogan, så har det seg fak­tisk slik at Gingrich brukte dette før Obama. Ja, han har til og med skrevet en bok som bærer tit­telen Win­ning the Future (2005).