De politiske konsekvensene av folketellingen i 2010

USA foretar hvert tiende år en folketelling som påvirker de ulike delstatenes styrkeforhold i Representantenes hus. Tallene fra Census 2010 er nå offentliggjort, og det oppdaterte bosetningsmønsteret til USAs 308,745,538 millioner innbyggere innebærer en marginal framgang for republikanerne.

I midten av november regnet POLIDATA seg fram til hvordan Census 2010 ville påvirke fordelingen av seter i Representantenes hus. Prognosen traff ganske godt, men hevdet feilaktig at Minnesota ville miste ett sete (Missouri mistet isteden ett), at New York kun ville miste ett (mister to), og at Florida ville få ett nytt sete (får isteden to). Dette kartet viser hvordan de ulike delstatenes representasjon påvirkes av folketellingen.

Tal­le­ne fra Cen­sus 2010 inn­e­bæ­rer at an­tal­let re­p­re­sen­tan­ter end­res i 18 delsta­ter, at det for­d­e­les 12 nye se­ter på åt­te stater, og at ti stater mister ett eller flere seter i Kongressen.

Det er befolkningsvekst i sør og i vest. Denne trenden er derimot ikke noe nytt fenomen, og har pågått siden 1920-tallet. I 2010 har de vestlige statene derimot for første gang flere representanter i Representantenes hus enn statene i midtvesten.

Når delstatenes valgdistrikt tegnes opp på nytt er det tid for ”redistricting.” Re­distric­ting innebærer at valg­di­strik­te­nes gren­ser end­res for å ta høyde for nye bo­set­nings­møns­ter, og fa­vo­ri­se­rer i seg selv ik­ke et par­ti over et annet. Den politiske sammensetningen av delstatsforsamlingen kan derimot ha en potensielt stor innflytelse på hvordan de nye valgdistriktene utformes, og på hvilket parti som vil tjene på den nye sammensetningen.

Tabellen nedenfor viser fordelingen av den politiske makten på delstatsnivå i de 18 statene som påvirkes direkte av folketellingen (klikk på bildet for å studere tallene nærmere).

Fem av de åtte delstatene som øker sin andel representanter i Representantenes hus har en republikanskkontrollert lovgivende forsamling og en republikansk guvernør. Republikanerne sitter også med makten i tre av de ti statene som mister ett sete.

Hva er de politiske implikasjonene av folketellingen?

For det første ville President Barack Obama ha vunnet 6 færre valgmannsstemmer (Electoral votes) i 2012 dersom man tar utgangspunkt i valgresultatet fra 2008 og det nye styrkeforholdet statene i mellom. Dette innebærer en marginal (og potensielt avgjørende) framgang for republikanerne, men som Nate Silver har regnet seg fram til, ville ikke den nye fordelingen ha endret valgutfallet i 2008 eller noen av presidentvalgene i det forrige århundre.

For det andre er det viktig å påpeke at selv om republikanerne ser ut til å kunne tjene på framgang i en rekke tradisjonelt republikanske delstater, er det ikke nødvendigvis tradisjonelt republikanske velgere som har forårsaket befolkningsveksten. Migrasjonsmønstrene peker isteden på at det er tilvekst av velgere som har en tendens til å være mer liberale (i den amerikanske betydningen av ordet) enn de som allerede bodde der.

Det er derimot ingen selvfølge at en person som stemte demokratisk i for eksempel Massachusetts vil stemme demokratisk også etter å ha flyttet til et republikansk-lenende valgdistrikt i for eksempel Missouri. Mens denne personen kan ha vært omgitt av demokratisk-stemmende naboer og medarbeidere, kan personen etter å ha flyttet være omgitt av republikanske naboer og demokratiske medarbeidere. En vil da stå overfor det som kalles krysspress i statsvitenskapen (i den sosio-demografiske betydningen av begrepet), og det er uvisst hvordan dette vil påvirke stemmegivningen.

Etterdønningene av den nå avsluttede folketellingen og den snart påbegynte ”redistricting”-prosessen åpner for ”gerrymandering” – og endringene i befolkningsmønster kan benyttes for å tegne opp skjeve valgdistrikt.

Uten sammenligning for øvrig var det for over 2000 år siden folketelling i Davids by Bethlehem, og fra byen Nasareth kom Josef med sin høygravide Maria (Lukas 2) for å skrive seg inn i manntallet. I morgen feires Jesus’ fødsel – historiens mest innflytelsesrike politiske tenker i følge tidligere President George W. Bush.

1 kommentar