Mer

    Politiske bølger og valgdønninger

    For de av oss som har fulgt valgkampen de siste par månedene, med alt det innebærer av studier av utallige valgprognoser og meningsmålinger, kan det nesten trekkes et lettelsens sukk ved mellomvalgets slutt. Før vi retter blikket mot den nye politiske sammen-setningen av Kongressen og spillet om 2012 er det derimot på sin plass med noen ord og analyser av de nevnte målingene og prognosene.

    Med dagens avanserte og sofistikerte meningsmålinger har det lenge vært klart at republikanerne kom til å overta flertallet i Representantenes hus, men at alt måtte klaffe om de skulle få til det samme i Senatet. Det store spørsmålet før valgdagen var derfor ikke om det faktisk ville komme en republikansk ”bølge”—men om det ville komme en republikansk ”tsunami.”

    Dagen før mellomvalget var situasjonen slik at republikanerne trengte en framgang på 39 seter i Representantenes hus og 10 seter i Senatet for å overta flertallet i begge kamrene.

    Hva sa ekspertene dagen før valget?

    Charlie Cook (The Cook Political Report) mente at republik-anerne ville gå fram med 6-8 seter i Senatet, og 50-60 seter i Representantenes hus. Larry Sabato (Sabato’s Crystal Ball) hevdet derimot at republikanerne ville gå fram med 8 seter i Senatet, og 55 seter i huset. Stu Rothenberg (The Rothenberg Political Report) sa 6-8 seter i Senatet, og 55-65 seter i Representantenes hus. Nate Silvers (Five Thirty Eight) siste prognose pekte på at republikanerne ville gå fram med 7 seter i Senatet, og 54-55 seter i Representantenes hus.

    Hvis vi kun fokuserer på Real Clear Politics’ ”toss up”-stater (PA, WV, IL, CO, NV, WA, CA) pekte både Real Clear Politics’ meningsmålings-gjennomsnitt og Nate Silvers prognoser på at demokratene kun ville vinne i West Virginia, Washington og California.

    Hvordan gikk det?

    Det ble en ”tsunami”, men den nådde ikke Senatet.

    De foreløpige resultatene fra tirsdagens mellomvalg viser at republikanerne gikk fram med 6 seter i Senatet, og 60+ seter i Representantenes hus—den største framgangen i Repre-sentantenes hus siden 1948. I Senatet venter vi fortsatt på avgjørelsen i Washington og Alaska, men det ser ut som om Patty Murray klarer å forsvare plassen sin (Murray leder i følge CNN med 27 464 stemmer—51%-49%—etter at 74% av stemmene er talt opp). Alaska blir uansett republikansk—spørsmålet er bare om det blir Sarah Palin-støttede Joe Miller eller write-in kandidat Lisa Murkowski som ender opp med flest stemmer.

    I Representantenes hus er det fortsatt 11 seter som ikke er avgjort, og CNNs prognoser peker på at 4 av disse vil gå til republikanerne, noe som vil si at republikanerne vil gå fram 64 seter—12 flere enn Newt Gingrich og republikanerne vant i 1994.

    Den republikanske bølgen anno 2010 var en kraftig en, men med Senator Harry Reid som majoritetsleder også i neste periode ble kvelden langt fra så positiv som mange republikanere hadde håpet på. Det følgende stod blant annet å lese på Monticello Societys Twitter-feed da det ble klart at Reid slo Angle: ”Gråt og tænners gnidsel, Reid fortsetter som majoritetsleder.”

    I etterpåklokskapens lys noteres det at forhåpningene om republikansk flertall i Senatet forduftet sammen med spaltemeter-kandidatene Christine O’Donnell, Ken Buck og Sharron Angles nederlag.

    Tea Party-favorittene Rand Paul, Pat Toomey og Marco Rubio vant derimot sine valg, men det bør tilføyes at Rubio har lagt om tonen betraktelig etter at han sikret seg den republikanske nominasjonen. I likhet med Massachusetts Senator Scott Brown ser det ut som Rubio har fridd til bevegelsen i primærvalget, for så å legge om tonen.

    Enden på Tea Party-visa for denne gang er at bevegelsen skapte en entusiasme som kom republikanerne til gode og som brakte de til flertall i Representantenes hus, men at den samme bevegelsens kandidater ironisk nok satte kjepper i hjulene for republikansk flertall i Senatet.

    Hvor nøyaktige var prognosene?

    Prognosemakerne Charlie Cook og Stu Rothenberg traff best i Senatet, mens Rothenberg ser ut til å trekke det lengste strået i Representantenes hus. Hvis vi kun fokuserer på de såkalte ”toss up”-statene (i følge Real Clear Politics: PA, WV, IL, CO, WA, NV, CA), predikerte Five Thirty Eight riktig utfall i alle med unntak av Colorado og Nevada (med en liten klype salt grunnet Washington). Real Clear Politics’ meningsmålings-gjennomsnitt pekte på det samme utfallet, og bommet altså på Colorado og Nevada (også her med forbehold om Washington).

    På tross av at ekspertenes forhåndsprognoser gjorde det rimelig klart at republikanerne ville vinne flertallet i Representantenes hus og ikke i Senatet, maktet de ikke å treffe midt i blinken. Ingen spådde republikanernes eksakte framgang verken i Senatet eller Representantenes hus, og utfallet i senatsvalgene i Colorado og Nevada gikk motsatt vei av hva Five Thirty Eight og Real Clear Politics’ målinger tydet på.

    Meningsmålinger, eksperter og prognoser sier oss mye, men velgernes handlinger på valgdagen har heldigvis det siste ordet.

    Jeg kan forresten se 2012 fra leiligheten min.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også