Mer

    Ingen fjert i en kurvstol

    Mellomvalgene til kongressen avholdes den andre november. En liten måned før dommedag er det klart at president Obama og demokratene vil gå tilbake i både Representantenes hus og Senatet.

    I 1986 skrev Aftenpostens avtroppende USA-korrespondent Lars Hellberg at resultatet av mellomvalgene til kongressen i 1982 fortonet ”seg som en fjert i en kurvstol”: det satte ikke ”varige spor efter seg.” Den gang gikk demokratene fram med 26 mandater i Representantenes hus mens republikanerne forsvarte sin stilling i Senatet.

    Med meget få unntak er kongressvalg midtveis i en presidents første periode ensbetydende med tapte mandater og framgang for opposisjonen. Spørsmålet er derfor ikke om demokratene vil tape mandater i november, men hvorvidt de vil miste flertallet i Representantenes hus og Senatet i samme slengen, og hva det kommende tilbakesteget vil ha å si for den andre halvdelen av Obamas presidentperiode.

    Demokratenes skjebne i 2010 sammenlignes gjerne med utfallet av mellomvalgene i 1982 og 1994. 1994 var et større nederlag for demokratene enn 1982 var for republikanerne, ettersom Clinton og demokratene tapte 54 seter og flertallet i Representantenes hus. 2010 er verken 1982 eller 1994, men det finnes noen likhetstrekk: Obama og demokratene sliter med høy arbeidsledighet slik Reagan og republikanerne gjorde i 1982, og de møter en revitalisert opposisjon slik demokratene gjorde i 1994.

    Den økonomiske situasjonen er derimot mer kritisk i år enn den var i 1982 og opposisjonen er mer splittet enn den var i 1994.

    President Obamas økonomiske rådgiver Austan Goolsbee har pekt på at den pågående resesjonen har kastet flere mennesker ut i arbeidsledighet enn det resesjonene i 1982, 1991 og 2001 gjorde til sammen, og at tilstanden ikke har vært så kritisk siden 1929. Demokratene er med andre ord godt i gang med å senke forventningene foran mellomvalgene i november.

    Megetsigende nok har president Obama begynt å rette sitt valgkamp skyts mot mindretalls leder John Boehner fra delstaten Ohio—mannen som vil ta over Nancy Pelosis rolle som øverste leder i Representantenes hus dersom republikanerne vinner tilbake flertallet de mistet i 2006. Washington Posts Chris Cillizza har pekt på at dette er en finurlig måte å få media til å fokusere på personen Boehner, framfor å fokusere på mer problematiske nyhetssaker for demokratene. Strategien synes å virke, og ryktene svirrer for tiden om en opprulling av det pikante slaget med Boehner i hovedrollen. Selv om saken ikke skulle ha rot i virkeligheten vil den i de kommende ukene kunne føre til et økt fokus på personen Boehner framfor andre og viktigere ting.

    President Obama spiller helt klart en sentral rolle i den pågående valgkampen. Men på samme måte som Hellberg opplevde at mange republikanere ikke ønsket president Reagan som ”valgkamplokomotiv” i valgkampen i 1982, er president Obama en uønsket støttespiller for mange demokrater i høst. Mens tendensen blant demokratene går på å nedtone forholdet til presidenten, bruker republikanerne Obama som en viktig mobiliseringsfaktor.

    I følge de siste prognosene til Nate Silver (8. oktober), mannen bak den innflytelsesrike bloggen Five Thirty Eight, har republikanerne mer enn en to-tredjedels sjanse (72%) til å overta flertallet i Representantenes hus etter mellomvalgene. Silvers modell peker i retning av at demokratene vil tape flere seter enn det presidentens parti tapte i 1978 og 1982 til sammen (34), men mindre enn det demokratene tapte i 1994 (54 seter). Han utelukker derimot ikke at framgangen til republikanerne kan bli både større og mindre enn de 47-8 setene prognosen hans peker på.

    I Senatet viser derimot Silvers prognoser (7. oktober) at republikanernes muligheter til å overta flertallet ligger på 24 prosent (prosenten sank etter Christine O’Donnells valgseier i Delaware, men har steget de tre siste ukene). I likhet med situasjonen i 1982 kan altså presidentens parti ha flertall i Senatet mens opposisjonen har flertallet i Representantenes hus etter mellomvalgene.

    I etterpåklokskapens lys så Lars Hellberg klare tegn til at Reagans gjenvalg i 1984 var å spore i etterdønningene fra mellomvalget i 1982. Det er imidlertid viktig å påpeke at man ikke kan predikere etterfølgende presidentvalg ut ifra resultatene i foregående mellomvalg. To år er en evighet i amerikansk politikk, og selv om Harry Truman (1946), Ronald Reagan (1982) og Bill Clinton (1994) hadde få problemer med å vinne gjenvalg etter å ha gått på store nederlag i sine første mellomvalg til kongressen, er det umulig å predikere utkommet i 2012 ut ifra krusningene på overflaten i 2010.

    Hvordan går det vanligvis med presidentens parti i mellomvalgene til kongressen? I 12 av 17 mellomvalg til kongressen siden 1942 (71%) gikk det slik prognosene peker på at det vil gå også i år: presidentens parti gikk tilbake både i Representantenes hus og i Senatet.

    Demokratene går på en smell om en knapp måneds tid, og det vil svi mer enn det tilfellet var for republikanerne i 1982. Selv om demokratenes tap av seter i Representantenes hus skulle bli mindre enn det Clinton måtte tåle i sin første presidentperiode i 1994, vil ikke republikanernes valgseier kunne omtales slik Hellberg omtalte demokratenes i 1982. Den vil sette spor etter seg, og særlig dersom republikanerne skulle trosse prognosene og vinne tilbake flertallet også i Senatet. Med det sagt er det viktig og ikke foreta forhastede konklusjoner om hva mellomvalgene vil ha å si for Obamas muligheter for gjenvalg i 2012. Overskriftene den 3. november vil derimot tyde på noe annet.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også